Tilrettelegging i barnehagen for barn med DLD
Alle barn skal få god språkstimulering og delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og språkutvikling.
For barn i språklig sårbarhet og med mulig utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD) er god tilrettelegging viktig for at de skal få utbytte av det allmennpedagogiske tilbudet.
I fundamentet for alt språkarbeid ligger gode relasjoner. Barn som er trygge vil ha et bedre grunnlag for å delta i samspill og bruke språket sitt. Tilrettelegging og relasjoner er derfor gjensidig avhengig av hverandre for at de voksne kan bidra til å styrke barnets språk.
Voksne som språkstøtte
Barn med DLD trenger ofte språkstøtte i samspill og aktiviteter. Dette er noe alle voksne bør være bevisste på. Tilrettelegging gjennom språkstøtte bidrar til at barn med DLD inkluderes og kan å delta på sine premisser. Da øker også mulighetene for språklæring.
Eksempler på støtte:
- Gi støtte når barnet ønsker å formidle noe og vær oppmerksom på barnets initiativ. Hjelp barnet med å få oppmerksomhet og bidra i fellesskapet.
- Gi ekstra forklaringer og repetisjoner.
- Hjelp til å tolke kommunikasjon fra voksne og barn.
- Vær språkstøtte i lek og samspillsaktiviteter.
- Bruk visuell støtte ved behov. Det kan bidra til å støtte forståelse og hjelpe barnet å uttrykke seg.
Språkmiljøets betydning
I alle hverdagssituasjoner ligger det et stort potensial for å støtte barns språklæring. De voksne har en sentral rolle i å skape et rikt og inkluderende språkmiljø som fremmer deltakelse og mestring. Et godt språkmiljø kjennetegnes av at personalet bruker språket aktivt og bevisst i samspill med barna gjennom dagen og legger til rette for språklig samhandling mellom barna.
Eksempler på hvordan de voksne kan bidra:
- Inspirere til lek- og samspillsaktiviteter. Legge til rette for at fysisk miljø og utstyr stimulerer til lek.
- Inspirere til nysgjerrighet og undring, både spontant og gjennom temaarbeid.
- Gi rom for samtaler både mellom voksen og barn, og barna imellom.
- Gi barna førstehåndserfaringer med det de trenger å lære, og bygg videre på erfaringer de allerede har.
- Bevisst og aktiv bruk av litteratur, eventyr, fortellinger, sang og musikk. Det bidrar til å bygge en felles barnekultur gjennom felles opplevelser.
- Arbeid med ord og begreper i det daglige. Bruk bilder, gjenstander og tegn som støtte til å konkretisere innholdet.
- Visualisere rutiner og planer. Forberede overganger og aktiviteter med dagtavle, aktivitetstavler og visualisering av tid.
- Være gode språk- og talemodeller:
- Senk tempoet.
- Bruk tydelig tale og oppdeling av ord.
- Gi barnet tid til å respondere.
- Sett ord på det man ser, gjør og opplever sammen.
- Initier og ta barnets initiativ til samtale.
- Gi flere repetisjoner av ord og fraser.
- Bruk kroppsspråket for å levendegjøre kommunikasjonen og støtte forståelsen
Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder for arbeid med språkmiljø i barnehagen, som beskriver viktige momenter som ligger til grunn for å skape et godt språkmiljø. Her ligger det også refleksjonsspørsmål knyttet til de ulike momentene, og informasjon om hvordan man kan vurdere og dokumentere arbeid med språkmiljø i barnehagen. Last ned Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat (udir.no, åpnes i ny fane).

Har du noen spørsmål?
Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.


