Ann Helen ble en ressurs for arbeidsgiver
Overgangen fra skole til yrkesliv kan være krevende for unge med en funksjonsnedsettelse. Nærmere 60 % av alle med en funksjonsnedsettelse i Norge står utenfor arbeidslivet, og mange strever med å finne en lære- eller praksisplass.
I Mysen har tett samarbeid mellom videregående skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Statped gitt resultater.
For Ann Helen Aune (22) ble møtet med arbeidsgiver en vinn-vinn-situasjon. Ann Helen stortrivdes i praksis som apotektekniker, og arbeidsgiver fikk en dedikert arbeidstaker som trakk nye kunder. Det handlet om en arbeidsgiver som forstod verdien av å ansette ei jente med nedsatt hørsel. Dermed endte det som har vært en kronglete vei og et krevende skoleløp med et vellykket møte med arbeidslivet.
– De dømte meg ikke, men møtte meg med et åpent sinn. Jeg hadde 5,8 i snittkarakter, men ble likevel møtt av andre arbeidsgivere som sa at «sånne som deg kan vi ikke ha». Døm meg heller etter at du er blitt kjent med meg, sier den reflekterte jenta.
Mobbet på grunn av hørselstap
Ann Helen fikk som fireåring et plutselig hørselstap, såkalt Sudden deafness. Dette er en tilstand der en i løpet av noen minutter, timer eller dager opplever at hørselen på det ene øret blir betydelig nedsatt eller forsvinner helt. I dag er hun døv på venstre øre og har nedsatt hørsel på høyre.
Skolegangen har vært krevende med mobbing gjennom mange år på grunn av hørselstapet.
– Det ble vanskelig for noen å akseptere meg som hørselshemmet, og det ble mange tøffe episoder, forklarer Ann Helen.
Da hun kom på videregående skole, hadde hun med seg en liste over tilrettelegginger hun hadde krav på. Der møtte hun en lærer som tok henne på alvor. Hun hørte på henne, tok seg tid og satte seg inn i hennes situasjon.
– Ikke døm personer med nedsatt funksjonsevne på forhånd. Gi oss en sjanse til å vise hva vi kan.
Våg å feile
Ann Helen fikk først praksisplass som helsefagarbeider på et aldershjem. Det skulle vise seg å bli vanskelig.
– Jeg hørte ikke hva eldre pasienter sa og fant ut at jeg måtte gjøre noe annet. Jeg testet også litt ut å være på en tannklinikk. Men munnbind og bakgrunnsstøy gjorde det krevende. Vi drøftet også muligheten for portør på et sykehus, men å rulle senger og føre en samtale når du står bak pasienter, ville ikke fungere særlig bra.
Da hun fikk praksisplass på apotek i Mysen, ønsket hun å forebygge nye vansker. Fra første dag valgte hun å gå med et skilt der det stod «Jeg hører dårlig – se på meg og snakk tydelig».
– Det har vært noen episoder med kunder, men når de ser skiltet mitt, så endrer de holdning, forklarer Ann Helen.
– Jeg tenkte at her må vi ta utgangspunkt i mulighetene og ikke begrensningene. Hva kan vi gjøre for at hun kan lykkes? Hvordan kan vi legge til rette? Jeg tenkte selvsagt også på hvilke utfordringer det kunne bli i møte med kunder, men der fikk jeg gode råd – ikke minst fra Ann Helen selv, sier apoteker Zahra Bizhannia.
Hun forklarer at det var enkle ting skulle til for å få det til å fungere: sørge for å ha ansiktskontakt når de pratet, ha en såkalt «Roger Pen» rundt halsen som fanget opp det kunder sier, gå med skiltet som viser at hun hadde nedsatt hørsel og å tilpasse oppgavene etter dagsform med varierende hørsel.
Anne Helens tips til lærere som får en elev med nedsatt hørsel:
- Skaff deg kompetanse – gå på kurs
- Legg om tankegangen og tenke alltid over at du har en som har nedsatt hørsel
- Ikke stå med ryggen til elevene når du snakker
- Spør eleven om du er usikker – snakk til eleven
- Formidle ting skriftlig – ikke baser alt på muntlig kommunikasjon
- Bruk Statped – det var stor nytte for meg og min lærer
- Ta deg tid, snakk med eleven og sett deg inn i situasjonen han/hun er i
En ressurs som trakk nye kunder
Resultatet ble mer enn positivt. Hun opplevde ikke bare at Ann Helen fungerte svært godt, men også at hun trakk nye kunder til apoteket.
– Etter hvert oppdaget vi at vi fikk mange nye kunder som hadde nedsatt hørsel. Ryktet om at apoteket hadde en ansatt med nedsatt hørsel, hadde spredt seg i hørselsmiljøet.
I tillegg var Ann Helen en ressursperson overfor eksisterende kunder med høreapparat. Hun tilførte oss spisskompetanse på dette.
Ann Helen klarte praksistiden med glans, og ble ferdig utdannet autorisert apotektekniker. Hun fikk tilbud om jobb etter læretiden.
Her er apotekerens råd til andre bedrifter
- Tenk at mangfold på arbeidsplasser er positivt.
- Be om støtte fra skole, PPT og Statped, og jobb sammen som lag om å legge til rette.
- Lytt til elevens egne behov – de har ofte praktiske og gode ideer for at det skal fungere.
- Elever i praksis og lærlinger kan være en ressurs. Tilrettelegging krever ofte mindre enn mange tror. For oss var det en avlastning og tilførsel av kompetanse.
- Vær åpen, spør og bruk dem rundt for å legge praktisk til rette.
Bruk laget rundt!
– Jeg opplevde det litt skummelt og var ikke helt trygg. Hvordan vil de andre elevene takle å ha ei jente ned nedsatt hørsel i klassen? Men overføringsmøtet var nyttig og ga mye kunnskap. Det var også svært nyttig å få støtte fra både PPT, Statped og ikke minst Ann Helen selv, sier den tidligere læreren hennes, Heidi Eirin Klethagen Egeberg.
Bruk laget rundt!
De fikk på plass mikrofoner, fikk inn skrivetolk og gikk gjennom plassering og tiltak som Ann Helen hadde vært med og formet.
Når det gjelder Ann Helens vei ut i yrkeslivet, mener hun at suksessfaktoren er Ann Helen selv og en åpen arbeidsgiver.
– Ann Helen var motivert og hadde den riktige arbeidsmoralen. Arbeidsgiver opplevde henne som en ressurs fra dag én. Hun er et arbeidsjern og ser flere muligheter enn barrierer, sier læreren.
Lærerens tips til andre lærere i videregående skole
- Sørg for å skaffe deg kunnskap fra skolen som eleven kommer fra, PPT og Statped. God overføring er viktig. Hva har fungert godt, og hva har fungert dårlig? Bruk ressurspersonene rundt.
- Se muligheter og løsninger – ikke bare barrierer.
- Sørg for tett samarbeid med elev og laget rundt.
- Lytt til eleven, som ofte har praktiske innspill du kan bruke
- Lytt til konkrete tips som du får:
- Ikke stå med ryggen til klassen når du snakker
- Bruk mikrofon riktig
- Reduser støy
- Skriftliggjør viktig informasjon
- Ta i bruk visuell støtte
- Ved valg av praksisplass:
- Let etter noe eleven kan trives med.
- Kartlegg i forkant hva som kan bli utfordrende. Planlegg for å løse det på arbeidsplassen.
- Sørg for en åpen dialog med arbeidsplassen. Legg vekt på muligheter – arbeidsgivere behøver mye kunnskap.
- La eleven finne sin vei. Laget rundt skal støtte.
Kartlegg behov for tilrettelegging
– Nøkkelen er en åpen dialog og ikke minst at Ann Helen har vært så tydelig og åpen om sine behov. Vi begynte tidlig og fikk inn Statped. Dette var viktig, sier PP-rådgiver Mari-Ann Halum.
PPTs rolle var å få fram hvilke tilretteleggingsbehov hun hadde. De anbefalte lydanlegg i alle rom, audiopedagog når klassen skulle ha forelesninger, hensiktsmessig plassering i klasserommet med tanke på støy og lys, visuell støtte der det var mulig, og flere andre tiltak.
Da en praksisplass ved apotek kom opp, hadde de gått gjennom hva som skulle til for å lykkes. En «Rogerpenn» var ett av flere sentrale momenter, sier Halum.
– Vi må være konkrete og praktiske når vi gir råd. Bedriftene står i en helt praktisk hverdag, og da må vi møte dem på det de trenger svar på, og ikke bli for akademiske, sier Garder Beil.
Han har vært inne i saken til Ann Helen siden overgangen til videregående. Da var det viktig å søke henne inn på riktig grunnlag. Neste fase var å legge godt til rette i klasserommet. Likedan å koble på hjelpemiddelsentralen tidlig og gjøre fysiske tilpasninger i klasserommet.
Det å sikre overgangen fra kommunal til fylkeskommunal PPT mener han er svært viktig. Kunnskapsoverføring her er avgjørende.
– Nøkkelen for å lykkes er å skape kontinuitet og sikre god støtte i overgangen til videregående. Deretter må bedriftene oppleve at de får god støtte når eleven skal over i praksis og yrkesliv, sier rådgiveren.
Treffsikker jente
Ann Helen er ferdig utdannet apotektekniker og vei inn i et yrke der hun trives. Hun er i tillegg en aktiv pistolskytter, har vært norgesmester flere ganger og har deltatt i VM med gode plasseringer. Hun er nå på Norges skytterlandslag og har et års pause for å jobbe på fulltid med skytterlandslaget.
Til andre unge med funksjonsnedsettelser vil hun si:
– Vær ærlig om problemet ditt. Gi aldri opp og ha troen på deg selv. Møter du motstand, så bruk det som kilde til å stå mer på. Er du god på en ting – så få fram det, sier den unge jenta.