Barn og tolking

Når tegnspråklige barn skal delta i situasjoner der ikke alle kan tegnspråk, kan det være en løsning å bestille tolk. Men vi kan ikke forvente at barn intuitivt forstår hva en tolk er og gjør.

Sist oppdatert:

Det er heller ikke gitt at alle tolker har den rette kompetansen eller kjennskapen som skal til for å gjøre en god jobb i situasjoner med barn.

Som vi var inne på i «Hva er tolking?», har en samtale med tolk noen andre betingelser enn direkte kommunikasjon. Både voksne og barn som ikke har erfaring i å kommunisere via tolk, må få erfare og prøve seg frem i hvordan dette fungerer. I denne modulen ser vi nærmere på barns forståelse av tolking, hva det krever av barn å samhandle via tolk, samt noen utfordringer i tolkede samtaler

Barns forståelse

I litteraturen finner vi lite om tolking med små, tegnspråklige barn. Fagrapporten «Kommunikasjon med barn via tolk» (Kanstad og Gran, 2016) baserer seg på studier av hørende, minoritetsspråklige barn som kommuniserer via tolk i barnehagen. Mye av det som berøres i rapporten samsvarer med erfaringene til de tegnspråktolkene og pedagogene vi har møtt. Blant annet det som blir tatt opp i neste film, barnas forståelse av tolkens oppgave.

Barn forstår nok ikke tolkens rolle på samme måte som voksne, men i mange situasjoner handler barna adekvat. Barna forstår at de må forholde seg til språklige ytringer via tolken. De ser på tolken, men kommuniserer med den personen de er tenkt å skulle kommunisere med. Dette er mest tydelig i organiserte situasjoner der voksne har regien og det er et mål med samtalen/aktiviteten.

I ustrukturerte situasjoner, som for eksempel frilek, er det straks vanskeligere å være både barn og tolk. Det blir ofte mange personer å forholde seg til, og mye som skjer samtidig. For tolken kan det bli en utfordring å tolke alt som blir sagt, og hvem som sier hva. Det kan bli vanskelig for barnet som ser på tolken å komme inn i samtalen på riktig sted, og samtidig ta del i barnefellesskapet (turtaking og blikkontakt). I slike situasjoner er det vanskelig for barn å forstå at tolken ikke har de samme oppgavene som andre voksne. Da er det naturlig for dem å henvende seg til tolken for å ha noen å snakke og leke med.

Språkkompetanse

Barn forstår nok ikke tolkens rolle på samme måte som voksne, men i mange situasjoner handler barna adekvat. Barna forstår at de må forholde seg til språklige ytringer via tolken.

Når tegnspråklige barn introduseres for tolk, er det en fordel at de har aldersadekvate tegnspråkferdigheter og erfaring med tegnspråklig kommunikasjon. I filmen under kan du se en mor og en pedagog sine betraktninger rundt dette.

Som både mor og pedagog er inne på, så må barna få mulighet til å observere og bli kjent med tolking. De kan ikke overlates til å håndtere tolket samhandling på egenhånd i første omgang. Samhandling med tolk bør introduseres sammen med trygge voksne, gjerne døve. Slik kan barna se hvordan voksne forholder seg til tolk. Barna bør ha et sikkerhetsnett i en voksen som følger med på hvordan det går. En voksen som kan bistå med oppklaringer eller ekstra forklaringer underveis. Tolken må også tilpasse seg barnet og situasjonen.

Nå har vi sett på hvordan barn forholder seg til tolk. I modulen «Hva er tolking» viser vi til at blikkontakt, tolkens prosesstid og turtaking blir annerledes i tolkede samtaler. I de neste avsnittene vil du, med eksempler fra filmklipp, få se hvordan dette kan gjøre det litt utfordrende å delta i tolkede samtaler.

Utfordring 1 – blikkontakt

Vi har sett at små barn intuitivt ser på, og forholder seg til de språklige ytringene fra tolken. Men det kan være vanskelig å vite når du skal se på tolken og når du bør se på den som snakker. Neste klipp er fra et besøk på Vitensenteret i Trondheim. En «forsker» viser barna ulike kjemi og fysikk-triks. Legg merke til hvordan barna flytter blikket mellom tolken og Forsker-Frederic.

Det er ikke like lett å se på det som skjer, samtidig som du må se på tolken for å få med deg det som blir sagt.

Pekeord som her, der, det og sånn refererer til noe tilhørerne skal se på. De skal gjerne se på noe samtidig som noen snakker. Denne samtidigheten er uheldig i tolkede samtaler. Dette fordi de tegnspråklige barna kan ha blikket på tolken i det taleren viser frem noe. Barna kan med det bli for sene til å få se det som ble vist frem.

I tolkede samtaler må en ta hensyn til tolkens prosesstid, at det tar noen sekunder mellom en samtalepartners ytring og til den tolkede ytringen er uttrykt. En bør derfor etterstrebe at en snakker først og viser etterpå, eller visa versa.

I neste film vil du se at Forsker-Frederic fører jenta sin hånd for å vise henne hva hun skal gjøre. På et tidspunkt skjønner Forsker-Frederic at jenta ikke «kan se her» samtidig som hun ser på tolken. Tolken gjør også en tilpassing når hun venter med å tolke til jenta er klar til å se på henne igjen. Når jenta har slukket lyset, signaliserer tolken med en berøring for å gjenopprette blikkontakt.

Utfordring 2 – tolkens prosesstid

Som nevnt i forrige avsnitt, kan det ta noen sekunder fra du sier noe til den tegnspråklige får med seg ytringen via tolken. En vanlig utfordring her er at den som ser på tolken blir for sen til å respondere. Når en beskjed eller et spørsmål kommer frem litt senere, blir en hengende etter. I lek og fritidsaktiviteter kan dette skje ofte. Tenk bare på aktiviteter som begynner med «Klar, ferdig, gå!»

Nå skal du få se et klipp fra en turntrening. Legg merke til tiden det tar fra treneren sier noe til den tegnspråklige jenta får beskjedene via tolken.

Her ser vi at både prosesstiden og blikk kan gjøre det vanskelig å få beskjeder via tolke, samtidig som du skal utfører en aktivitet. Hvis tolken ikke har blikkontakt med den tegnspråklige, tar det enda lengre tid før beskjeden kommer frem.

Timing er ofte viktig i lek. Neste filmklipp viser barn som leker. Det er tolk til stede, og barna veksler på å bruke tegnspråk og talespråk.

Utfordring 3 – turtaking

Vi har vært inne på at turtaking er en viktig del av samtalens maskineri. De sekundene tolken trenger for å høre det som blir sagt, forstå, oversette og produsere ytringene på det andre språket, skaper litt rusk i dette maskineriet. Vi har sett at de som mottar ytringer via tolk ikke får samme mulighet til å umiddelbart bidra i samtalen.

Se for deg at flertallet i et møte prater tegnspråk, og tolken tolker til norsk.

De som ser det som blir sagt på tegnspråk, rekker å respondere umiddelbart, og kan ta/få ordet før de som hører på tolken.
De som hører tolken, vil motta ytringene litt etter de andre, og det kan bli vanskelig å komme til ordet. Det kan også hende at samtalen har skiftet tema før de kommer til ordet, og da er det for sent å komme med et relevant bidrag.
Tolken er opptatt med å tolke fra tegnspråk til talespråk, og rekker ikke å tolke de ytringene som blir sagt på norsk.

Det samme gjelder andre vei. Når flertallet prater norsk, er det de tegnspråklige som opplever forsinkelsen. Det at noen får et fortrinn, handler sjelden om uvilje hos de som snakker sammen, eller feil fra tolken sin side. Det handler om at manglende blikkontakt og forsinkelsen via tolk blir rusk i maskineriet. Rusk som forstyrrer den naturlige flyten i turvekslingen. I neste klipp kan du se hvordan dette kan begrense mulighet for deltakelse.

Gutten som henvender seg til Forsker-Frederic på talespråk får umiddelbar respons. Litt etterpå kommer tolken med en tolket ytring fra en som uttrykker seg på tegnspråk. Den tolkede ytringen blir sagt i det forskeren er på vei over til et annet tema. Ytringen blir ikke fulgt opp.

Ansvar

Tolken sin oppgave er å tolke mellom personer som ikke har et felles språk. Det er de voksne rundt barnet som har ansvar for at kommunikasjonssituasjonen med tolk blir en god opplevelse for barnet. I de neste modulene skal vi se nærmere på tolken sin oppgave og de voksne sitt ansvar. Under Tolkens oppgaver kan du lære mer om hvordan tolker løser sin oppgave når de tolker i situasjoner med barn. I modulen Voksne sitt ansvar kan du lære mer om hva du du kan gjøre for å være en god støttespiller for barnet i tolket samhandling.