Hvordan komme i gang med ASK?

Alle trenger språk for å utvikle seg. Når talespråket ikke strekker til, er det viktig å komme i gang med ASK – og det er aldri for sent å starte.

Å kommunisere på andre måter enn gjennom talespråk kalles alternativ og supplerende kommunikasjon, forkortet til ASK. ASK er språk og en måte å uttrykke seg på for den som har behov for det. Når talespråket ikke strekker til, er det viktig å komme i gang med ASK.

Kommunikasjon, språk, tale

Kommunikasjon rommer både språklige og ikke-språklige uttrykk som kroppsspråk, gester og mimikk. Språk står for et system av symboler og regler som brukes til å kommunisere mellom mennesker, mens tale/tegnspråk/ASK/skriftspråk er formen språket kommer til uttrykk på.

Ulike former for ASK

Det finnes ulike former for ASK, og det er viktig å velge uttrykksformer som passer for personen. Ikke-hjulpet kommunikasjon er kommunikasjonsformer der personen ikke bruker hjelpemidler. Dette kan være håndtegn og gester som peking med blikk eller hånd. Det å kunne produsere uttrykkene selv gjør språket lett tilgjengelig og fleksibelt.

Derfor vil det ofte være hensiktsmessig at personer med behov for ASK som har mulighet til det, lærer håndtegn og gester som blir forstått av de rundt seg.

Hjulpet kommunikasjon innebærer bruk av ulike hjelpemidler for å uttrykke seg. I hjelpemidlene representeres språket gjennom grafiske symboler eller skrift. For personer med synsnedsettelse kan taktile symboler være hensiktsmessige. Symbolene kan organiseres i tematavler, kommunikasjonsbøker og talemaskiner.

Når flere former for ASK brukes parallelt, øker mulighetene for at personen blir forstått og får uttrykt seg i ulike situasjoner og sammenhenger.

Språkmiljø

For at ASK skal kunne utvikles som et reelt språk, må det brukes aktivt av flere i personens nettverk – ikke bare av én enkelt voksen eller fagperson. Jevnaldrende og andre i nærmiljøet kan være viktige språkmodeller og kommunikasjonspartnere, og bør inkluderes som en del av språkmiljøet rundt personen. ASK læres på samme måte som andre språk – i samspill med andre, gjennom modellering, gjentakelser og meningsfull bruk.

Det er viktig å snakke med ASK i hverdagen. Bruk personens uttrykksform aktivt i lek, rutiner og samspill. Lag forutsigbare situasjoner som gir rom for å uttrykke seg og påvirke omgivelsene.

Språk handler om å bli sett, forstått og få mulighet til å påvirke. ASK er nøkkelen til sosial deltakelse og relasjoner – ikke bare et «verktøy» for å dekke behov. Vær en tolk og støttespiller, men gi også rom for at personen kan kommunisere selvstendig. Alle har noe å si. Hva det er, vet vi ikke før de har fått muligheten til å uttrykke seg!

Ha positive forventninger

Våre forventninger til hva personer kan og har muligheter for å lære, har stor innvirkning på hvor langt de kan komme i sin kommunikasjonsutvikling. Vi må derfor alltid ha tro på at personer med vansker knyttet til språk og kommunikasjon har evnen til å lære og uttrykke seg.

Når vi tror på at ASK-språklige kan lære, forstår vi at de må få muligheter til å kommunisere og at opplæring i dette er nødvendig. Å ha positive forventninger påvirker hvordan vi tar valg rundt ASK. Det hjelper oss å forstå at vi må gi personen tilgang til ord og alfabetet, og lære dem hvordan det brukes. Det å tro på en persons evne til å kommunisere og lære kalles ofte «den minst farlige antakelsen». Det betyr at det er langt farligere å ikke ha forventninger og gjøre ingenting enn å tro på personens kompetanse og begynne å bruke ASK.

Hvordan kommer du videre?

Ha forventninger til at den ASK-språklige kan kommunisere og lære.
Ta utgangspunkt i det personen interesserer seg for når du skal starte med ASK.
Begynn med ASK i hverdagen, og bygg erfaring.
Sett opp en plan med mål, tiltak og ansvar – og inkluder kartlegging som grunnlag.
Jobb tverrfaglig: Involver foresatte, PPT, eventuelt ergoterapeut og fysioterapeut.
Bruk kompetansen rundt deg – og ikke nøl med å ta kontakt for drøfting.

Har du noen spørsmål?

Hos spør oss-tjenesten kan du drøfte og få råd i spesialpedagogiske spørsmål. Vi retter oss først og fremst mot PP-tjenesten, men du kan også ta kontakt om du jobber i barnehage eller skole. Er du foresatt, kan vi hjelpe deg med å finne fram i det spesialpedagogiske støttesystemet.

Spør oss