Barn som har artikulatoriske/fonetiske forstyrrelser, greier ikke å produsere enkeltlyder på en riktig måte. Dette er f.eks. tilfelle når et barn uttaler s-lyden ved at tungespissen stikker ut mellom tennene (lesping).

Typisk er at barnet alltid produserer språklyden på samme, avvikende måte både isolert og i ord, uavhengig av om lyden produseres spontant eller imiteres. Dette innebærer ikke vansker med å gjenkjenne eller skille mellom språklyder. Man antar at årsaken er knyttet til den motoriske utførelsen, helt i slutten av taleprosesseringskjeden. En fonetisk vanske innebærer altså manglende motorisk kontroll el. manglende motoriske ferdigheter slik at den aktuelle lyden produseres feil. Det kan også være at barnet har kopiert et feil uttalemønster som det er vanskelig å avlære igjen. Som regel er det ingen spontan forbedring av denne type vanske og som tiltak anbefales det artikulasjonstrening rettet mot de lyder som artikuleres feil   Les mer om tiltak i Tiltak for barn med språklydsforstyrrelser.

Barn med forsinket fonologisk utvikling behersker ikke lydsystemet i språket på samme måte som sine jevnaldrende. De følger et typisk utviklingsforløp, men i et langsommere tempo. Taleproduksjonen vil være preget av de samme forenklingsprosessene som vi finner hos mye yngre barn med regelmessig språklydsutvikling. Dette er tilfelle for en 5 åring som fremdeles bytter ut velare lyder (/k,g/) med alveolare lyder (/t,d/) og uttaler kaffe som [1tɑfə].

Barn med fonologisk forsinkelse har ikke vansker med å skille lyder fra hverandre og heller ingen munnmotoriske vansker. Man antar at utviklingen har stanset opp av årsaker som f.eks. periodevis hørselsnedsettelse (mellomørebetennelser). De innhenter som regel forsinkelsen uten logopediske tiltak, mens dette er sjeldnere for barn over 5 år. Ved 4 – 5 års alder bør man derfor være oppmerksom på disse barna. For barn med forsinket fonologisk utvikling kan det være hensiktsmessig å prøve ut om fonologisk intervensjon, f.eks. Metafon kan igangsette utviklingen igjen.

Det er da viktig at man kun jobber med de fonologiske forenklingsprosessene som er forsinket.

Det kan du lese mer om i Tiltak for barn med språklydsforstyrrelser.

Barn med konsistente fonologiske forstyrrelser forenkler ord på en annen måte enn barn med typisk fonologisk utvikling. De bruker utypiske forenklingsprosesser som vi ikke finner i den regelmessige utviklingen. F.eks. erstatter de alveolare lyder (/t,d/) med velare lyder (/k,g/) slik at tog uttales [¹ko:ɡ].

Vansken knyttes til nivået fonologisk gjenkjennelse i taleprosesseringskjeden. Barna har problemer med å gjenkjenne og skille ulike lyder fra hverandre. Dette vil i sin tur påvirke lagringen av ordene. Ord vil lagres og produseres slik de oppfattes. Har barnet vansker med å skille mellom plosiven /t/ og frikativen /s/ vil sol kunne uttales [¹tu:l].

Tiltak vil være fonologisk intervensjon, for eksempel Metafon. Det kan du lese mer om i Tiltak for barn med språklydsforstyrrelser.

Et særtrekk hos barn med inkonsistente fonologiske forstyrrelser er at de uttaler samme ord på ulike måter. Et eksempel kan være at motorsykkel uttales både som [¹mʊʈʊˌɖɪtɪ], [¹mʊtʊˌɖɪ] og [¹mʊtʊˌɖʊɪ]. Barna bruker både typiske og utypiske forenklingsprosesser som kan variere fra gang til gang de kartlegges.

Man antar at vansken er knyttet til den fonologiske planleggingen som spesifiserer i hvilken rekkefølge lydene i et ord skal uttales. Barnet har ingen munnmotoriske vansker el. store vansker med å imitere lyder. Vansken er knyttet til det å velge ut riktige lyder og ordne dem i riktig rekkefølge. Som en følge av dette greier ikke barnet å bygge opp stabile ordformer med tilhørende «motoriske oppskrifter» på hvordan ordene skal uttales. Ord vil derfor uttales ulikt fra gang til gang. Inkonsistente fonologiske vansker skiller seg fra de andre språklydsvanskene som har konsistent ordproduksjon.  Tiltak vil være rettet mot inkonsistensen, (se Core Vocabulary Therapy underTiltak for barn med språklydsforstyrrelser.

Verbal dyspraksi er en nevrologisk betinget vanske med å planlegge og utføre de talebevegelsene som er nødvendig for å produsere og danne ord av språklyder. Vansken resulterer i inkonsistente feil i uttalen av ord, samt en uvanlig prosodi (ASHA: American Speech-Language-Hearing Association, 2007). Barna har vansker med å imitere og typisk er at det gjøres flere uttalefeil når ordlengden øker. Videre ser barnet ut til å anstrenge seg under artikulasjon og talen kan være preget av mye nøling, feiling og prøving. Vansken er lavfrekvent, anslagsvis har 1-2 av tusen barn verbal dyspraksi (Socialstyrelsen, 2021). For denne vanskegruppen rettes tiltaket mot den motoriske planleggingen, se Praxis og DTTC under Tiltak for barn med språklydsforstyrrelser.